Gjønakvitingen

Jeg er på tur igjen på vei fra Bergen til Onarheim, og ca midt mellom fant jeg fjellet Gjønakvitingen. Rutebeskrivelsen kom fra Opptur Hordaland boka, men jeg kunne ikke finne noe gps track noe sted, så jeg lagde mitt eget ut fra bilde jeg fant i boka. Liker alltid å ha det som backup siden man aldrig vet helt hvordan været vil bli i fjellet selv om det var meldt bra.

På vei mot Eikelandsosen denne morningen regnet det lett fra en grå himmel, så jeg var litt skeptisk til værmeldingen, men da jeg nærmet meg bydga Gjøn, letter skydekke og jeg kunne se fjellet som var målet for turen til høyre.
Jeg fant lett parkering der grusveien som jeg skulle følge i starten begynte.
Det gikk fort å greit i starten og etter en drøy km kom jeg til det første av mange fantastiske utsiktpunkt.

 Jeg hadde nok vært litt rask da jeg leste beskrivelsen, for jeg skjønte ikke helt når jeg skulle forlate grusveien, og ser i ettertid at jeg gikk en smule omvei men traff heldigvis på stien etterhvert.
Noen km senere ble jeg fristet av det som så ut som et morsommere og litt mer eksponert parti som gikk noen hundre meter til venste for stien videre. jeg hadde god tid så det ble litt oppdagelses ferd.

Utsikten var mist så bra som jeg hadde håpet, men det var tungt å gå utenfor stien i lyng og kratt. Dessuten blir det nok av slik utsikt også om man følger stien, så jeg vet ikke helt om det var "nødvendig". Men det var et fint skue innover Gjønavatnet og de flere fossefallene som kommer ned på begge sidene av dalen gjorde at en liten regnbue ble hengene over vannet.

 Før jeg kom meg inn igjen på stien fikk jeg med meg en tur ut på Gyttro, som er en spektakulær fjellhylle som henger ut over dalen 500 meter lengre nede.

Anbefaler en tur ut på stupet om man liker dens lags! Det gjør i alle fall jeg, og dette var neste verdt turen alene.
Når man fortsette oppover stien blir det mer og mer bart fjell landskap og man er snar over på svaberg og snøfelt med utsikt helt i havet i vest.

Videre oppover holdt jeg med mot vest for å komme opp på Kvitingsnibba, som er fortoppen fremme på kanten med best utsikt mot dalen under og fant nok en gang et fint stup. Nå hadde jeg vannet nesten 1000 meter under meg.

Her oppe ble det en del kaldere og mer vind. Jeg kunne nå se toppvarden som lå nesten 2km lengre inne på platået og satte kursen over snøfeltene.

På toppen var det kald og vindfult men jeg fant litt vindskydd rett nedenfor varden og fikk frem dunjakka og litt lunch. Tempraturen var i stor kontrast til sommeren 1200 meter lengre nede i dalen.
Jeg hadde bruke drøye 3 timer opp og ble ikke sittenede lengre enn 20 min før jeg satte kursen nedover. Nå gikk jeg litt mer rett på over snøfeltene, men var forsiktig med å ikke komme for langt ned i bakkene siden det ble brattere og brattere ned mot sør. Det stakk opp en og annen varde her og der som jeg navigerte meg etter til jeg var tilbake på svaene der jeg hadde komt opp.

På veien nedover ble det igjen mer sommerlige tempraturer gjennom et vakket landskap.

 Nå fulge jeg stien hele veien og kom "rett" inn på grusveien igjen, og etter litt under 2 timer var jeg igjen nede ved parkeringsplassen.

Gjøn (60 moh) - Gjønakvitingen (1213 moh): 12,6km - 1402 høydemeter gått - 5 timer 40 min

Fannaråken

Jeg har vært en god del ganger i Jotunheimen og Hurrungane, men det ble aldrig til at det ble noen tur til Fannaråken. Nå var jeg på tur fra Oslo til Bergen via Hemsedal, og trengte en tur til før jeg skulle være fremme i Bergen. Jeg hadde avskrevet Hurrungane som potensielt mål siden jeg hadde fått intrykk av at det var alt for mye snø i områden enda, men da jeg så bilder fra Fannaråken på FB bestemte jeg meg for å ta turen. Det var ikke meldt noe serlig til vær, så jeg hadde ingen forventinger til utsikt fra toppen, men tenkte at det nok ble en fin treningstur om ikke annet.
Jeg la som alltid ruten fra ut.no inn på Suunto Ambit klokka for sikkerhetsskyld, og i dag skulle jeg få bruk for den.

De første 4 km fra Turtagrø går ganske slakt innover Heggedalen. Jeg parkete på Turtagrø slik beskrivelsen på ut.no sa, men så etter en stund at dersom dette er eneste turen du skal ta her, så kan det være en ide og kjøre litt lengre opp og ta inn på en liten grusvei som går litt inn i Heggedalen. Det er ikke store distansen man snakker om her, men jeg så at jeg nok kunne spart en time på å stå der, og for meg som egentlig var på vei til Bergen, kunne gjerne brukt den timen på noen annet enn å traske langs en grusvei...

Innest i dalen fortsetter man noen høydemeter til langs veien før man tar av til venstre ved skilt og begynner på den bratte stigningen oppover i fjellet. Det ble etterhvert ganske så fin utsikt ut dalen nå som jeg enda var under skydekket

Det lå fremdeles en del snø langs stien, og det var ikke alltid helt lett å skjønne hvor man skulle ta veien over snøfeltene for å finne stien igjen på andre siden, men somregel gikk det greit. Men jo lengre opp jeg kom, ble sikte dårligere og jeg gikk mer og mer etter gps klokka. Da jeg bare hadde drøye 100 høydemeter igjen til toppen, tenkte jeg nok en gang at jeg for lengst hadde snudd hadde det ikke vært for klokka. Sikten var til tider nede på 10-15 meter på grunn av det lave skydekket og regnbygene.

Ikke før jeg sto 25meter fra hytta på toppen var jeg sikker på at jeg var fremme. Jeg hadde brukt nesten 3 timer opp og var rimelig kald og våt. Heldigvis var det åpent på hytta, så jeg kunne sitte inne og spise matpakken i 15 min og skifte til tørt ull innerst før jeg gikk ut i skodda igjen og begynte på nedturen.

Nedover gikk det fort! Delvis fordi jeg ville få varmen i meg igjen, og delvis fordi jeg nå kunne følge snøfeltene og bare småløpe/skli nedover. Jeg hadde sett meg litt rundt på vei opp og hadde funnet ut hvilke snøfelt jeg kunne kaste meg utfor og følge helt ned og hvilke jeg burde styre unna som var for bratte eller som forsvant over et stupp eller ned i en elv. Jeg brukte nesten 2 timer opp fra grusveien, men bare 1 time ned :)

Været hadde og lettet noe og det ble tidvise glimt gjennom skydekket over dalen til Skagastølstindane

5 timer etter jeg startet var jeg tilbake ved bilen og spanderte på meg en velfortjent dusj i den gamle sveitservillaen på Turtagrø før jeg satte kursen videre mot Bergen

Turtagrø - Fannaråken (2068moh): 14,6km - 1233 høydemeter - 5 timer

Ranastongi, Hemsedal

Etter gårsdagens tur til Skogshorn kjørte jeg gjennom Hemsedal, opp mot Grøndalen og videre opp grusveien til Vavatn nord-vest for Hemsedal. Dette er en bomvei, men de tar kort :)
Teltet ble satt opp 10-15 meter fra parkeringsplassen på toppen av veien før den svinger seg ned mot Nord-Hydalen. Her står det skilt mot Ranastongi. Så var det bare å legge seg og nye utsikten og den fine sommerkvelden.
Turen til Ranastongi er ikke en krevende tur sånn bortsett fra at det er et stykke og gå, drøye 12km tur/retur iflg. ut.no, men jeg har prøvd å feilet på denne turen før. Det var riktig nok i oktober i fjor og det var på det tidspunktet komt en god del nysnø her oppe og sammen med lavt skydekke og 15-20 meter sikt, valgte jeg å snu ca halvveis den gangen.
Neste morgen var det nok en ny dag med fint vær, så i dag skulle jeg nok nå toppen uten problemer!

Jeg tok meg god tid med speilegg til frokost før jeg satte kursen innover i dalen langs elva. Det er veldig fin sti innover i starten og ingen problem å forstå hvor man skal nå som snøen ikke dekker til og det gikk rask inn til man skal krysse elva. Det var mer vannføring enn sist jeg var her og jeg brukte noen minutter på å finne den beste veien over. Til slutt bestemte jeg meg for å vade over barbeint for å ungå søkk våte sko resten av turen. (hadde jeg hatt med vadesko og en teleskopstav så hadde det nok vært enda greiere)
Videre opp fra elva er det en slakk stigning oppover med vekslende snø og bart

Ut i fra kartet hadde jeg skjønt det slik at det kunne være noen bratte stup ned på nordsiden av Ranastongi så da jeg begynte å komme opp i den siste bakken før platået, forlot jeg stien og holdt til venstre for å kommer mer inn mot det område jeg trodde utsikten mot Hestebotten kanskje var best. Oppe på platået var det nærmest helt vindstille og steikende sol, så reste av turen mot toppen ble i bar overkropp og oppbretta bukse.

Etter drøye 45min på det øde, flate platået kom jeg endelig frem til stupet, og det skuffet ikke! Med 3-400meter rett ned var det et spektakulært skue. Fra der jeg kom frem på kanten kunne jeg gå nesten 1km langs kanten før jeg til slutt rundet hjørnet og så varden på toppen.

Vel oppe ble det en 20min matpause før jeg begynte på nedturen. Jeg hadde bruke drøye 3 timer opp, men hadde da gått minst 1km lengre enn rutebeskrivelsen fra ut.no. På vei ned gikk jeg litt mer rett på, utenom at jeg sikta meg inn litt lengre oppe i elva som skulle krysses slik at det ble lettere å komme seg over. Etter ca 1,5 timer var jeg nede ved bilen igjen.

Ranastongi (1900moh): 14,7km - 838 høydemeter - 5:34 timer

Skogshorn i Hemsedal

Velkomment il Hemsedal!

På vei over til Bergen for å besøke min bror hadde jeg planlagt noen fjellturer i Hemsedal. Det ble heldigvis mulighet for tidlig avreise fra oslo så jeg var i hemsedal allerede i 4 tiden på fredagen.

Med fantastisk vær i sikte, fikk jeg tid til en kveldstur på Skogshorn.

Turen gikk fra parkeringsplassen litt øst for selve fjellet og først nordover ved skiltet sti. Jeg hadde GPS track fra ut.no på Suunto klokka som vanlig, men det var ikke noe behov for det siden stien var tydelig hele veien.

Fin utsikt nordover mot Hundsennvannet og Skruvlehovda

Ikke så mye snø i fjellet her, men noen snøfeldt når man kom litt opp i høyden

Etter ca 1,5 time var jeg oppe på toppen og det var tid for middag. Hadde med Eta Solo primusen og Real turmats nye vegetar rett couscous med linser og spinat og ble veldig positivt overrasket! Det var veldig god og kan absolutt anbefales til både veggiser og ikke-veggiser.

Real Turmat vegetar!

Litt kjøligere på toppen, men ble sittende litt for å nye været og utsikten

Før jeg gikk nedover måtte jeg så klart frem på stupet på sørsiden av toppen og se på den store renna. Har vært nedenfor Skogshorn før, men var ikke klar over at renna var så stor og inponerende. Ble gående rundt på kanten en stund for å se på utsikten og stupene ned mot dalbunnen under.

På tur ned igjen begynte solen å krype laver på himmelen og det ble lange skygger i bakkene. Jeg tok meg tilden til en liten avstikker bort mot Hundsennvannet på veien ned bare for å utforske landskapet litt og brukte derfor ca like land tid ned som opp.

Men en lang middagspause på toppen og utforskning her og der, ble det totalt drøye 4 timer på tur.

Skogshorn (1728moh): 10,8km - 900 høydemeter - 4 timer